21. september 2019
 





















Notandi

Lykilorð


[ Gleymt lykilorð ]

Höfundar:
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Þ Ö

©Notendur ljóð.is
Gamle dage


Da laden brændte og flammerne stod
højt op i himlen så røde
Kom tjenestepigen grædende til
betjenten på vaklende ben.
Hun havde sit lommetørklæde i hånd
og kjolen var krøllet og snavset,
hun kiggede på ham med bedende øjne
og tårerne faldt ned på kind
da hun sagde med skælvende stemme:
?Det er min skyld at laden den brænder.?
Undrende betjenten så stille på hende
og sagde så sagte og blidt:
?Hvorfor det? min lille Marie?
?Jo, ser du. Johannes sagde han ville
pule mig så, at de blå og røde flammer
ville stå ud af roven på mig.



Jona Ryan
1955 -

Þetta ljóð er gert út frá gömlum brandara frá Jótlandi í danmörku.


Ljóð eftir Jonu Ryan

lykillinn
Heimþrá
Ljóð eru...
Min bedstefar
Dagur kviknar.
Heimsókn um kvöld
Vi glemmer at lytte.
Ljósið mitt
Gjöf (2003-05-12)
Ventetid
Kolrugluð ást.
Bestu skáldin
Jeg vil hjem
Sem betur fer
Vinnan mín og eldri borgarar
hjartasár
Du er den...
Blómið
Ef allt er dimmt..
Töfrandi nætur
Í draumi..
Einkennilegt..
Djúpin
Angist þín
Så...naiv
Nyt liv
Hálar brautir
Hrópandi sál
Frónar óður
Kaldhæðnin
Strönd minninganna
Þú sjálf
Eitt andartak
Gamle dage
Það er vaknað
Hafsins hugarheimur
Harpen er i himmelen
....og þó (2003-09-16)
han døde i går
Hvað skal velja...
smakkast illa..
Hvenær?
Hve fögur er nóttin....
Hækur.
Far vel veröld
Óskin...
Jólakveðja
ég veifaði hjartanu......
Þú


[ Til baka í leit ]